Muségata 2

HD video, 30:36 min med rulletekst/ 27:55 loopversjon (2022)

Filmskaper: Kristin Tårnes
Manus: Kristin Tårnes
Produsent: Sarah Schipschack
Assosiert produsent: Christine Cynn, Ice-9
Innspillingsleder: Camilla Fagerli
Foto: Richard Butler
B-foto: Seline Richardsen
Dronefoto: Even Tryggstrand
Manuskonsulent og regiassistent: Mari Andreassen
Lydopptak og lyddesign: Sivert Henriksen
Klipp: Richard Butler, Kristin Tårnes
Oversettelse undertitler: Ruth Alexander Aitken, Neil Bennum

FILMEN ER STØTTET AV:
Nordnorsk Filmsenter v/ filmkonsulent Ingrid Kristin Dokka
Norsk kulturråd
Fond for lyd og bilde
Tromsø kunstforening
Tromsø kommune

Distribusjon i samarbeid med Filmbyrået Jack, støttet av Nordnorsk filmsenter og Fond for lyd og bilde.

Filmen tar oss med på en reise gjennom vegger og tid i det historiske bygget Muségata 2 i Tromsø, opprinnelig bygget for Tromsø museum i 1894 til byens 100-års jubileum. Siden museet flyttet ut i 1961, har bygget vært tilholdssted for mange utøvere og ulike kunst- og kulturinstitusjoner. Kameraet sniker seg som et spøkelse gjennom byggets mange rom, hvor vi får glimt av historiene som sitter i veggene, av mennesker og deres samtaler og ikke minst av betydningen huset har og har hatt for dets mange brukere.

Alle byer har gamle bygg, men hva har disse byggene til felles? De aller fleste brukes til noe annet enn det de opprinnelig var ment for. Noen er i god stand, mens andre forfaller. Noen er pusset opp til det ugjenkjennelige, mens andre er fulle av spor av det som har vært der før.

Historiene i filmen er basert på intervjuer, arkivsøk og muntlige historier i ulike versjoner. Som historien om Idar Ingebrigtsen, sønnen til vaktmesteren på museet, som etter endt kunstutdannelse vendte tilbake til byen med sin danske kone og reddet bygget fra riving. Det er uvisst om Idar og Eka fikk nøklene av museumsdirektøren, eller om de okkuperte bygget. En annen teori om hvorfor bygget ikke ble revet, er at det ikke fantes en stor nok rivekule i Nord-Norge.

I 1981 flyttet Tromsø kunstforening inn, og stiftelsen Tromsø Kunstsenter ble opprettet som eier av huset med et formål om at huset skulle brukes til kunst. I løpet av årene har bygget huset arbeidsplasser for kulturaktører innen visuell kunst og er en viktig del i Tromsøs kulturliv. På grunn av stiftelsens manglende økonomi til vedlikehold av bygget, overtok Tromsø kommune bygget i 2019. Et forslag fra Tromsø kommune om å selge bygget og parken til universitetet, skapte usikkerhet og stort engasjement. Denne saken var ikke avklart mens filmingen pågikk, og selv om salget senere ble avverget, må alle leietakere stadig forholde seg kommunens prioriteringer og politiske svingninger.

Filmen ble laget til soloutstillingen “Drømmeutredninger og rivefjell” på Tromsø kunstforening i 2020. Den er filmet som en sammenhengende rundtur i og utenfor bygget, gjennom dører, vinduer, nødutganger, fra kjeller til loft og ned igjen. Filmen starter der den slutter, og i utstillingsversjonen vises den som en loop. For det meste ser vi bygget fra innsiden, og når vi flyr rundt bygget får vi også en voiceover med betraktninger rundt bruken av eldre bygg og byutvikling.

HER KAN DU SE UTDRAG AV FILMEN.